2 bøker i serien "Norges Land og Folk". Tidl. biblioteksbøker. Bruksspor og slitasje/mangler.
"Nordlands amt". Utgitt i 1908. 975 sider. Andre bind.
"Søndre Trondhjems amt". Utgitt i 1898. 376 sider. Første bind.
Selges for 300,- kroner stk.
Kjøper betaler porto (69,- kroner sendt med Postnord).
"Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet er en bredt anlagt beskrivelse av geografiske, statistiske, historiske og andre forhold i alle Norges amter. Ideen til verket oppstod i 1870-årene, men det første bindet i serien kom ikke før i 1885, og det siste ble ikke klart før i 1921. I 1873 fremsatte Johan Sverdrup ideen om å lage et stort statistisk-topografisk verk for Norge. Det ble utarbeidet en plan av Jacob Mohn ved det statistiske byrå. Det var også han som begynte arbeidet med det første bindet i verket, om Smaalenene. Etter hans død i 1882 ble bindet fullført av direktør ved det statistiske byrå Anders Nicolai Kiær i 1885. Arbeidet ble fortsatt av Boye Strøm, som ga ut bindet om Stavanger amt i 1888. Så overtok Johan Vibe (Buskerud 1895, Søndre Bergenhus 1896, Akershus 1897). Etter Vibes død i 1897 var det en stund usikkert hvem som kom til å fortsette verket. Til slu*tt tok geologen Amund Helland på seg arbeidet, og det ble han som skulle komme til å skrive mesteparten. Han skrev også en ny utgave av bindet for Søndre Bergenhus amt."
-------------------------------------------------------------------
Nordland er et fylke som strekker seg rundt 500 kilometer fra grensen mot Trøndelag fylke i sør til grensen mot Troms fylke i nord. Nordland har grense mot Sverige i øst, og utenfor kysten i vest ligger Norskehavet. Fylket har 41 kommuner og kan deles i fem hovedområder (antall kommuner i hvert av hovedområdene i parentes): Helgeland sør for Saltfjellet (19), Salten videre nordover til Tysfjorden (8), Ofoten omkring Ofotfjorden (3) og øyrikene Lofoten (6) og Vesterålen (5) i nordvest.
Nordlands Amt ble opprettet ved innføringen av eneveldet i 1661. Det omfattet da et område som svarer til de nåværende Nordland og Troms fylker med unntak av Bindal sør for Bindalsfjorden som først i 1852 ble en del av Nordland. Nordlands Amt ble i 1787 delt ved at Tromsø og Senjen fogderier ble skilt ut og slått sammen med Vardøhus amt og fikk navnet Finmarkens Amt. I 1852 ble så Nordland utvidet i sør ved overføringen av Sør-Bindal fra Trondhjems Amt.
Sitt nåværende navn, Nordland fylke, fikk Nordlands Amt i 1919 da betegnelsen amt ble erstattet med fylke. Sin nåværende avgrensning fikk fylket i 2020 da Tjeldsund kommune i Nordland ble slått sammen med Skånland kommune i Troms til en ny kommune, Tjeldsund, i Troms fylke.
Nordland er etter fylkesrevisjonen 2024 landets fjerde største fylke i areal med 38 153 kvadratkilometer, noe som utgjør 11,8 prosent av Norges (hovedlandets) areal. Ferskvannsarealet i fylket utgjør 2397 km2 eller 12,2 prosent av hovedlandets ferskvannsareal. Største innsjø i Nordland er Røsvatnet (sørsamisk Reevhtse), som etter regulering er hovedlandets nest største (218 kvadratkilometer, før reguleringen 190 kvadratkilometer).
En relativt stor andel av arealet i Nordland er lavtliggende, blant annet som følge av den velutviklede strandflaten. Således har Nordland 13,3 prosent av hovedlandets areal 0–300 meter over havet og 7,4 prosent over 900 meter over havet.
Fylket har etter Vestland størst breareal av landets fylker; 887 kvadratkilometer eller 2,3 prosent av fylkets areal er varig dekket av snø og is (2023). Nordland har tre av hovedlandets største breer: Vestre Svartisen, Østre Svartisen og Blåmannsisen (Ålmåjalosjiegna) som utgjør henholdsvis 221, 148 og 87 kvadratkilometer.
Nordland har hele 26,5 prosent av Norges (hovedlandets) øyareal; den største øya er Hinnøya, landets største øy (søndre del ligger i Nordland). Største øy som ligger helt innen fylket, er Langøya (867 kvadratkilometer) i Vesterålen; denne er hovedlandets tredje største øy etter Hinnøya og Senja. Nordland har til sammen vel 18 400 øyer, holmer og skjær.
Kystlinjen er svært lang, 5087 kilometer for fastlandet og 17 934 kilometer for øyene, og dette utgjør henholdsvis 20,2 og 30,8 prosent av hele hovedlandets kystlinje.
Geologien i Nordland preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) for cirka 400 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter (skifer og kalkstein), opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis, samtidig som flytende smeltemasse fra Jordens indre trengte opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Disse fremstår, ikke minst som følge av landhevningen i tærtiær, samt den kraftige iserosjonen gjennom de siste istidene, som spisse tinder langs store deler av kysten. Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen sørvest–nordøst i den kaledonske foldesonen, og sentralt i denne, særlig i Rana og Salten, finner en de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.
Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil 3,5 milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er senere noe omdannet. I den nordøstlige delen av fylket er det grunnfjellsområder, vesentlig granitt og granodioritt, blant annet i Narvikfjellene. Samme berggrunn finner en i et bredt belte nordover fra grenseområdene mot Sverige i Sørfold, over ytre del av Ofotfjorden og til Hinnøya.
På Andøya lengst nord i Vesterålen finnes et lite område med de yngste bergartene som er påvist i Norge (hovedlandet), sedimentære avsetninger fra perioden jura-kritt.
Kontinentalsokkelen utenfor Helgeland er særlig bred, og det er påvist at de tykke, sedimentære berglagene her inneholder olje og gass.
I store deler av Nordland reiser fjellene seg rett opp fra strandflaten som utgjør en brem av lavland langs kysten og er særlig velutviklet på Helgeland og i sørlige del av Salten. Særlig er Lofoten og Vesterålen kjent for sine ville fjellformasjoner som her ofte når helt ut mot havet. De høyeste fjellene ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, langs svenskegrensen i øst. Dette gjelder for eksempel Oksskolten, som er høyeste topp ikke bare i Okstindane på Helgeland (1916 meter over havet), men også i hele Nord-Norge. Av andre høytliggende fjellområder i Nordland merkes Suliskongen i Salten (1908 meter over havet) og Storsteinfjellet i Ofoten (1893 meter over havet), også disse høyere enn noe fjell i både Troms og Finnmark.
Fastlandet i Nordland er sterkt oppskåret av fjorder, dels i foldekjedens hovedretning, det vil si parallelt med kysten, dels på tvers. Smalest er Nordland ved Hellmobotn i Tysfjord, der avstanden i luftlinje mellom fjordbotnen og svenskegrensen bare er 6,3 kilometer. Fra det indre av fjordene i fylket fortsetter dalfører som ofte følger strøkretningen i foldesonen.
Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slu*tten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.
Bosetningen i Nordland er fra gammelt av knyttet til jordbruk og fiske langs kysten og på øyene, og til dalene i innlandet på Helgeland og i Sør-Salten. Fylkets andel av landets samlede befolkning har gått tilbake siden andre verdenskrig, fra 6,8 prosent i 1950 til 4,4 prosent i 2024. Denne nedgangen, som har vært praktisk talt kontinuerlig, var særlig sterk på 1960-tallet og skyldes i første rekke den betydelige nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene i fylket.
I absolutte tall økte imidlertid folketallet i Nordland etter krigens slu*tt, fra 215 972 innbyggere i 1946 og til et maksimum på slu*tten av 1960-tallet (244 298 innbyggere 1968). Deretter hadde fylket et relativt stabilt folketall frem til første halvdel av 1980-tallet, da det gikk inn i en periode på rundt 25 år med stort sett tilbakegang (245 156 og 234 996 innbyggere i henholdsvis 1982 og 2008). Siden har folketallet i Nordland igjen vist vekst, om enn liten, og i tiårsperioden 2014–2024 var veksten gjennomsnittlig vel 0,1 prosent årlig (basert på fylkesinndelingen 2024). Av fylkene hadde bare Finnmark en svakere befolkningsutvikling dette tiåret. Til sammenligning var den gjennomsnittlige befolkningsveksten vel 0,8 prosent årlig i landet som helhet fra 2014 til 2024.
Befolkningsutviklingen viser store forskjeller mellom de ulike delene av Nordland. For etterkrigstiden sett under ett hadde Helgeland og Salten en økt andel av fylkets folkemengde, fra 58 prosent i 1950 til 67 prosent i 2024; Helgeland hadde størst vekst i første del av perioden, først og fremst som følge av utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Rana og Vefsn, og Salten særlig etter 1960-årene, blant annet i kjølvannet av Bodøs vekst. På Helgeland er det de indre strøkene som har fått storparten av befolkningsveksten i etterkrigstiden, i Salten de ytre strøkene.
De tre andre hovedregionene i Nordland, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, har som helhet hatt en tilbakegang i folkemengden etter 1950, både i absolutte tall og som andelen av fylkets folkemengde. Befokningsutviklingen i fylkets tre nordlige regioner preges av store geografiske ulikheter. Av kommunene i dette området hadde bare Sortland og Narvik et høyere folketall i 2024 enn de hadde i 1950; alle de andre kommunene hadde tilbakegang i denne perioden.
Generelt for Nordland har særlig kystkommuner med en sysselsetting preget av primærnæringene og uten vesentlig etablering av alternative arbeidsplasser fått redusert folketall 1950–2024. Her var det i denne perioden mange kommuner med en befolkningsnedgang på 25 til 50 prosent, samtidig som sentrene i mange av de samme kommunene/regionene hadde en klar vekst i folketetallet. Dette avspeiler en klar «lokal sentralisering» av bosetningen.
Det er 41 kommuner i Nordland. Bodø kommune har høyest folketall (22 % av innbyggerne i fylket), Rana har størst landareal (12 % av arealet i fylket).
Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
1804 Bodø 53 712 1 311 km² Bodø
1806 Narvik 21 580 3 195 km² Narvik
1811 Bindal 1 399 1 192 km² Terråk
1812 Sømna 1 976 192 km² Vik
1813 Brønnøy 7 826 999 km² Brønnøysund
1815 Vega 1 208 163 km² Gladstad
1816 Vevelstad 480 516 km² Vevelstad
1818 Herøy 1 842 64 km² Silvalen
1820 Alstahaug 7 421 187 km² Sandnessjøen
1822 Leirfjord 2 352 451 km² Leland/Leirfjord
1824 Vefsn 13 469 1 838 km² Mosjøen
1825 Grane 1 447 1 881 km² Trofors
1826 Hattfjelldal 1 284 2 411 km² Hattfjelldal
1827 Dønna 1 427 186 km² Solfjellsjøen
1828 Nesna 1 808 181 km² Nesna
1832 Hemnes 4 485 1 430 km² Korgen
1833 Rana 25 994 4 203 km² Mo i Rana
1834 Lurøy 1 886 258 km² Lurøy
1835 Træna 442 16 km² Husøy
1836 Rødøy 1 139 686 km² Vågaholmen
1837 Meløy 6 180 798 km² Ørnes
1838 Gildeskål 1 958 622 km² Inndyr
1839 Beiarn 1 062 1 179 km² Moldjord
1840 Saltdal 4 880 2 084 km² Rognan
1841 Fauske 9 827 1 107 km² Fauske
1845 Sørfold 1 858 1 471 km² Straumen
1848 Steigen 2 672 964 km² Leinesfjord
1851 Lødingen 2 060 508 km² Lødingen
1853 Evenes 1 330 241 km² Bogen
1856 Røst 460 10 km² Røstlandet
1857 Værøy 683 19 km² Sørland (Sørværøy)
1859 Flakstad 1 229 169 km² Ramberg
1860 Vestvågøy 11 619 407 km² Leknes
1865 Vågan 9 793 460 km² Svolvær
1866 Hadsel 8 236 551 km² Stokmarknes
1867 Bø 2 634 235 km² Straume
1868 Øksnes 4 569 311 km² Myre
1870 Sortland 10 618 697 km² Sortland
1871 Andøy 4 553 617 km² Andenes
1874 Moskenes 954 110 km² Reine
1875 Hamarøy 2 729 1 838 km² Oppeide
Tettsteder
Nordland har i etterkrigstiden hatt en relativ vekst i andelen av befolkningen bosatt i tettsteder (urbaniseringsgrad) som stort sett har vært sterkere enn i de øvrige fylkene, men fortsatt har Nordland en noe lavere tettstedsandel enn landet som helhet.
Etter SSBs definisjon er 72 tettsteder i Nordland. 72 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.
Dei ti største tettstedene er:
Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Bodø 42 831 18 % Bodø
Mo i Rana 18 755 8 % Rana
Narvik 14 051 6 % Narvik
Mosjøen 9 902 4 % Vefsn
Fauske 6 252 3 % Fauske
Sandnessjøen 5 949 2 % Alstahaug
Sortland 5 609 2 % Sortland
Brønnøysund 5 023 2 % Brønnøy
Svolvær 4 736 2 % Vågan
Leknes 3 763 2 % Vestvågøy
* Andelen av innbyggerne i Nordland fylke som bor i tettstedet.
- - - - - -
Trøndelag er en landsdel og et fylke i Norge, etter at de to tidligere fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen 1. januar 2018.
Trøndelag har 12,9 prosent av Norges areal og 8,7 prosent av Norges befolkning (2024). Folk fra landsdelen kalles «trøndere». Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden.
Trøndelag består av fire geografiske områdetyper:
Bygdene ved Trondheimsfjorden og i dalene som munner ut i fjorden
Kystbygdene og øyene fra Heim og Hitra i sør til Leka i nord
Namdalen, det vil si dalføret langs elva Namsen
Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørsfelt.
Vest for en sørvest–nordøstgående linje Rissa–Verrasundet på Fosenhalvøya er det overveiende kaledonsk deformerte gneisbergarter fra prekambrium. Gjennom dette området går et belte over Hitra og Ørland og videre mot nordøst over Fosenhalvøya og Ytre Namdalen med konglomerater og sandstein fra devon på et underlag av kambrosilurisk kalkstein, skifer og dypbergarter som granitt og dioritt. Disse bergartene finnes også i området mellom Snåsavatnet og Verdalen, sør i Lierne og i deler av Børgefjell.
Mange steder er disse avsetningene gjennomsatt av yngre eruptive bergarter, særlig i øvre deler av Namdalen. I kontaktsonen mellom dem finnes flere forekomster av svovelkis, særlig i Grongfeltet i Indre Namdal og i Meråker øverst i Stjørdalen, og av jernmalm, blant annet i Malm vest for Beitstadfjorden.
Ut mot havet, ved innløpet til Trondheimsfjorden, ligger det lave Ørlandet. Landskapet er flatt eller småkupert og så godt som uten trær. Bildet viser øya Garten, som har veiforbindelse til sørspissen av fastlandet.
Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkdalen (blant annet Løkken gruve).
Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. Trollheimen–Dovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 meter over havet, høyest er Storskrymten (1985 meter over havet) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 meter over havet; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 meter over havet og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 meter over havet (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 meter over havet, høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.
Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 meter over havet. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opptil 150–200 meter over havet. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog.
Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slu*tten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet cirka 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områdene danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i Ytre Namdalen. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.
Kysten i nord er preget av fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.
33,1 prosent (13 679 kvadratkilometer) av Trøndelags areal ligger under 300 meter over havet; 34 prosent (14 048 kvadratkilometer) ligger mellom 300 og 600 meter over havet; 23,3 prosent (9619 kvadratkilometer) ligger mellom 600 og 900 meter over havet, mens 9,5 prosent (3919 kvadratkilometer) ligger høyere enn 900 meter over havet.
Art Km2 Andel Hele landet
Bebygd 139,7 0,33 prosent 0,48 prosent
Landbruk 1626,2 3,9 prosent 3,1 prosent
Skog 16 933,5 41,0 prosent 39,2 prosent
Ferskvann 2651,6 6,4 prosent 6,1 prosent
Myr 4569,2 11,1 prosent 6,4 prosent
Fjell og annen utmark 15 345,5 37,2 prosent 44,8 prosent
De største innsjøene er Snåsavatnet (122 kvadratkilometer), Tunnsjøen (100 kvadratkilometer), Limingen (93 kvadratkilometer), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 kvadratkilometer inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 kvadratkilometer). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.
I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen, vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.
Det meste av befolkningen bor langs Trondheimsfjorden, og de seks kommunene på aksen Orkland–Stjørdal har 61 prosent av befolkningen (2019). Det vil si Orkland, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Hvis aksen forlenges nordover med fire kommuner (Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer), omfatter den 75 prosent av trønderne.
I perioden 1970–2016 hadde Trøndelag en befolkningsvekst på 29 prosent, mot 35 prosent i landet som helhet.
Folketallet i Trøndelag har i perioden 2010–2016 økt med 6,6 prosent; litt lavere enn økningen i landet som helhet (7,3 prosent). Folketallet har økt mer enn gjennomsnittet i havbrukskommunene Hitra og Frøya, i Overhalla, i Trondheim og i Trondheims nabokommuner Skaun, Melhus, Malvik og Stjørdal. Ellers har det vært moderat økning langs Trondheimsfjorden fra Orkdal til Grong, i deler av Fosen (Bjugn og Rissa), i Ytre Namdalen (Vikna og Nærøy) og i Oppdal. Størst prosentvis nedgang har det vært i de små utkantkommunene Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Fosnes og Osen. Kommunene med størst folkevekst har også den yngste befolkningen.
Trøndelag er, sammen med Helgeland, Engerdal og Nordmøre, det tradisjonelle kjerneområdet for den sørsamiske befolkningen i Norge. Kommunene Røyrvik, Snåsa og Røros inngår i forvaltningsområdet for samiske språk, men reindrift og samisk bosetting berører et større område: Trollheimen, Fosen, Namdalen og alle innlandskommunene fra Femundsmarka i Røros til Børgefjell i Røyrvik og Namsskogan.
Innvandrere utgjør 10,5 prosent av befolkningen, mot 16,3 prosent i landet som helhet (2016). De største innvandrergruppene i fylket kommer (per 2016) fra Polen, Litauen, Sverige, Tyskland, Somalia og Eritrea. Havbrukskommunene Frøya (22,9 prosent) og Hitra (19,1 prosent) har størst andel innvandrere. I begge kommunene er polakker og litauere de største gruppene. Innvandrere fra Tyrkia utgjør den sjuende største innvandrergruppen, og den er konsentrert til Trondheim.
Andelen som bor i tettsteder er 74,1 prosent av befolkningen (2016), mot 81,4 prosent i landet som helhet. I 1990 bodde 65,9 prosent i tettsteder, mot 72,3 på landsplan. I Nord-Trøndelag har utviklingen i 1990–2016 gått fra 52,1 til 60,0 prosent. I Sør-Trøndelag unntatt Trondheim har utviklingen i 1990–2016 gått fra 45,4 til 54,7 prosent.
Trønderdialekta har jamvektsystemet, apokope, tjukk l og palatalisering (j-uttale) av dentaler.
Det er 38 kommuner i Trøndelag. Trondheim kommune har høyest folketall (44 % av innbyggerne i fylket), Lierne har størst landareal (7 % av arealet i fylket).
Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
5001 Trondheim 214 565 496 km² Trondheim
5006 Steinkjer 24 032 1 937 km² Steinkjer
5007 Namsos 15 083 1 998 km² Namsos
5014 Frøya 5 453 230 km² Sistranda
5020 Osen 898 370 km² Osen
5021 Oppdal 7 389 2 201 km² Oppdal
5022 Rennebu 2 484 924 km² Berkåk
5025 Røros 5 685 1 756 km² Røros («Plassa»)
5026 Holtålen 2 035 1 171 km² Ålen
5027 Midtre Gauldal 6 140 1 803 km² Støren
5028 Melhus 17 560 653 km² Melhus
5029 Skaun 8 484 213 km² Børsa
5031 Malvik 14 783 162 km² Hommelvik
5032 Selbu 4 216 1 140 km² Mebonden
5033 Tydal 773 1 217 km² Ås
5034 Meråker 2 454 1 188 km² Midtbygda
5035 Stjørdal 24 717 913 km² Stjørdalshalsen
5036 Frosta 2 645 74 km² Alstad
5037 Levanger 20 574 610 km² Levanger
5038 Verdal 15 193 1 475 km² Verdal
5041 Snåsa 2 114 2 146 km² Snåsa
5042 Lierne 1 301 2 630 km² Sandvika
5043 Røyrvik 423 1 330 km² Røyrvik
5044 Namsskogan 810 1 353 km² Namsskogan
5045 Grong 2 322 1 095 km² Mediå/Grong
5046 Høylandet 1 222 703 km² Høylandet
5047 Overhalla 3 924 689 km² Ranemsletta
5049 Flatanger 1 116 434 km² Lauvsnes
5052 Leka 604 108 km² Leknes/Leka
5053 Inderøy 6 938 351 km² Straumen
5054 Indre Fosen 10 023 1 030 km² Årnset, Rissa
5055 Heim 6 093 980 km² Kyrksæterøra
5056 Hitra 5 323 715 km² Fillan
5057 Ørland 10 522 429 km² Bjugn
5058 Åfjord 4 339 1 251 km² Å
5059 Orkland 18 793 1 818 km² Orkanger
5060 Nærøysund 9 968 1 286 km² Kolvereid og Rørvik
5061 Rindal 1 958 612 km² Rindal
Tettsteder
Etter SSBs definisjon er 103 tettsteder i Trøndelag. 75 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.
Dei ti største tettstedene er:
Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Trondheim 196 948 41 % Trondheim
Stjørdalshalsen 13 596 3 % Stjørdal
Steinkjer 12 929 3 % Steinkjer
Levanger 10 610 2 % Levanger
Orkanger/Fannrem 9 085 2 % Orkland
Verdalsøra 8 601 2 % Verdal
Namsos 8 280 2 % Namsos
Malvik 7 394 2 % Malvik, Trondheim
Melhus 7 088 1 % Melhus
Hommelvik 5 824 1 % Malvik
* Andelen av innbyggerne i Trøndelag fylke som bor i tettstedet.
